Fjellområde: Fjellområde Folgefonna

Folgefonna nasjonalpark ble opprettet 2005 som Norges 25. nasjonalpark. Den omfatter 545 km2 og omgir isbreen Folgefonna i kommunene Kvinnherad (st√łrste delen), Etne og Ullensvang i Vestland fylke. Rundt nasjonalparken er det opprettet fire landskapsvernomr√•der med en s√¶rpreget og vakker vassdragsnatur: √Ünesdalen, Bondhusdalen, Hattebergsdalen og Buer. Til sammen utgj√łr verneomr√•det om lag 600 km2.

Landskapet i Folgefonna Nasjonalpark

Folgefonna er v√•r tredje st√łrste plat√•bre og dekker store deler av halv√łya mellom S√łrfjorden og Hardangerfjorden-Maurangsfjorden. Med sin h√łyde, st√łrrelse og markante profil er den et landemerke p√• lang vei.

Det som er s√¶rlig imponerende, er det usedvanlig kraftige relieffet, med tusen meters fall noks√• rett ned fra brekanten til fjorden. Kontrastene er s√¶rlig sterke om v√•ren fra de store sn√łflatene og ned til den bl√•gr√łnne S√łrfjorden omgitt av gr√łnne bakker og blomstrende hvite eplehager. Rundskuet favner vidt, fra Hardangervidda med H√•rteigens kjente hoggestabbeprofil midt p√• vidda til Hardangerj√łkulens halvkuleformede iskappe i nord. Vestover ligger hele Sunnhordlands fjord- og √łyverden i himmelvidt skue med storhavet langt ute bak √łyene Stord og B√łmlo.

Breen

Som alle plat√•breer har ogs√• Folgefonna en akkumulasjons- eller oppsamlingssone p√• toppen, mens overskuddet f√łres ned til avsmelting i form av flere brearmer. De mest kjente er Buarbreen p√• √łstsiden, ovenfor Odda, og Bondhusbrea p√• vestsiden, som strekker seg ned mot Maurangsfjorden.

Opp til midten av 1950-√•rene var breen sammenhengende, men jevn avsmeltning har gjort den tredelt med de mindre Nordre Folgefonna og Midtre Folgefonna i nord og den store S√łndre Folgefonna i s√łr. Den st√łrste istykkelsen er m√•lt til omkring 500 meter, breens h√łyeste punkt ligger 1651 meter over havet, og brearealet er 203 km2.

Det er h√łyden over havet og de store sn√łmengdene som har skapt Folgefonna. Beregninger viser at det p√• toppen faller mellom 4000 til 6000 mm nedb√łr i √•ret, og cirka 70 prosent av denne nedb√łren faller som sn√ł. Det er mellom 200 og 240 dager med nedb√łr.

Bondhusbreen ‚Äď en l√¶re om pionerbre

Bondhusbrea i Mauranger er kjent i glasiologisk historie fordi det var her sogneprest Nils Hertzberg fra Ullensvang foretok de f√łrste brem√•linger i Norge. Med primitive instrumenter fant han ut at toppen av breen l√• p√• cirka 1600 meter over havet (2400 alen hos Hertzberg). Dagens laser- og satellitt m√•linger sier 1640 meter, s√• presten regnet ikke mye feil.

I dag har breen trukket seg langt opp i fjellsiden, men det skogl√łse omr√•det nedenfor og fram til en endemorenene, forteller hvor langt breen gikk i 1820‚Äď1840-√•rene.

Breen er lett tilgjengelig fra bilveien ved √Ünes i Mauranger. Derfra er det god kjerrevei opp til vannet og videre p√• s√łrsiden av det nesten fram til omr√•det nedenfor brefallet. Her ligger det flere endemorener, som forteller om forskjellige brest√łt. Den fremste morenen ned mot selve vannet er fra den lille istiden omkring 1740‚Äď1750, da alle breene i Norge vokste sterkt.

Floraen i Folgefonna Nasjonalpark

Floraen rundt Folgefonna skiller seg ikke noe fra den en ellers finner i vestlandsfjellene, med ett unntak, nemlig norsk malurt (Artemisia norvegica).

Dette er en plante med spesiell historie, ettersom den ble beskrevet p√• basis av eksemplarer innsamlet p√• Dovre i 1865. Den har relativt store forekomster i dette omr√•det og i Trollheimen, og det ble tatt som et bevis p√• at den m√•tte ha overvintret her under istiden. Dagens teori er at forekomstene i de to nevnte omr√•dene skyldes innvandring etter istiden, fra omr√•der utenfor M√łre, som l√• t√łrrlagte under istiden p√• grunn av at alt vannet som l√• bundet p√• land i form av isbreer. Denne teorien ble styrket da norsk malurt ogs√• ble funnet i Ryfylke, ved Folgefonna og deretter i fjellomr√•dene i Skottland. Det er n√• enighet om at disse s√łrlige forekomstene skyldes en innvandring fra den da t√łrre Nordsj√ł-tundraen like etter istiden.

Turer

Folgefonna er et popul√¶rt omr√•de for v√•rskiturer, enten en √łnsker √• g√• breen p√• langs, eller bare ta korte turer inn fra kanten. Det er flere korte, merkede stier inn til brefrontene, blant annet ved Bondhusbrea, opp den s√•kalte Keiserstien, opp fra Tokheim og ved Buarbreen. Den norske turistforening har tre selvbetjente turisthytter i nasjonalparken, med Holmaskjer som ligger p√• en √łrliten nunatak omtrent midt p√• breen (helt nord p√• S√łndre Folgefonna), Fonnabu p√• vestsiden og Sauabrehytta i s√łr√łst. Den ubetjente Breidablikk ligger like utenfor nasjonalparkgrensa, p√• vestsiden av breen. Om sommeren er det fin tur √• g√• tvers over breen fra Tokheim ved S√łrfjorden, via Holmaskjer og Breidablikk og ned til Mauranger.