Fjellområde: Fjellområde Jotunheimen

Jotunheimen – Turer, Breer og hytter

Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet ved kongelig resolusjon 5. desember 1980. Den omfatter et 1151 km2 stort fjellomr√•de i kommunene Lom, V√•g√• og Vang i Oppland og Luster og √Ördal i Sogn og Fjordane. Store deler av nasjonalparken er en utpreget tindeverden som rommer landets h√łyeste topper, blant annet Galdh√łpiggen (2469 moh.) og Glittertind (2466 moh. inklusive breen p√• toppen).

En mengde st√łrre og mindre breer preger landskapet. Det er en del vann og mindre innsj√łer, s√¶rlig i de sentrale partiene, og elver med stor sommervannf√łring p√• grunn av smeltevann fra breene. St√łrste innsj√ł er Gjende i √łst. Jotunheimen har rike tradisjoner n√•r det gjelder fotturisme og klatring, og er et meget popul√¶rt friluftsomr√•de med et omfattende nett av merkede ruter og turisthytter. Utladalen landskapsvernomr√•de, med blant annet Vettisfossen (275 m fall) og sjelden furuskog p√• Vettismorki, grenser til nasjonalparken i s√łrvest.

Historikk

Arbeidet med √• verne Jotunheimen er en av de eldste og mest sentrale saker i naturvernets historie i Norge. Allerede i 1904 fremmet Den Norske Turistforeningen forslag om nasjonalpark i Jotunheimen, og i 1935 foreslo Naturvernforbundet konkret en nasjonalpark i omr√•det. Sentralt i planene stod vern av Gjende, noe som skapte konflikt med utbyggingsinteressene for vannkraft. Disse konfliktene f√łrte til at Jotunheimen nasjonalpark, som var lansert i landsplanen fra 1964, ble utsatt til planene om kraftutbygging var avgjort. Det skjedde i 1973; i den f√łrste verneplanen for vassdrag ble hele Sjoa med Gjende varig vernet. Nasjonalparken ble deretter opprettet 1980, etter noenlunde de samme grenser som Naturvernforbundet hadde foresl√•tt i 1935.

Geologi

For om lag 400 millioner √•r siden, da Den kaledonske fjellkjeden ble dannet, ble det som siden ble Jotunheimen, skj√łvet inn over mykere bergarter fra vest. Siden har is og breer jevnt og sikkert bearbeidet landskapet til det vi ser i dag. Jotundekket som det kalles, best√•r av harde motstandsdyktige bergarter som har motst√•tt tidens tann ganske godt og gitt det tindelandskapet som m√łter oss i dag. De ynge bl√łtere og overskj√łvne bergartene ser vi bare i ytterkantene, s√¶rlig langs B√łverdalen og √łvre del av Sjodalen opp mot utl√łpet fra Gjende. Disse bergartene er mer kalkrike enn de i Jotundekket, og det er nettopp her vi finner det st√łrste biologiske mangfoldet.

Breene har i vesentlig grad utformet landskapet og etterlatt seg tallrike spor. Alle de store vannene er for eksempel demmet opp av store moreneavsetninger.

Under såkalte lille istiden omkring 1750 vokste breene kraftig, og mange steder vil vi derfor se store buete morener et stykke foran dagens brefronter. Særlig tydelig er det i Svartdalen mellom Bygdin og Gjende, hvor det er en vakker halvsirkelformet

Biologisk mangfold

Jotunheimen har en liten villreinstamme i vest, mens det det √łst er st√łrre tamreinsflokker. N√•r turistene ser rein i fjellet, er det derfor vanligvis tamrein. Dyrelivet og fuglelivet i nasjonalparken skiller seg ellers ikke vesentlig fra det en kan oppleve i de s√łrnorske fjellomr√•dene.

Det er floraen som gj√łr nasjonalparken litt spesiell. Mogop med sine vakre hengende store hvite blomster, er tallrik i de √łstlige deler, og er en botanisk opplevelse der den st√•r i tusentall bortover heiene om v√•ren. P√• samme v√•rturen kan du ogs√• finne lapprose, v√•r eneste viltvoksende Rhododendron.

For √• oppleve parkens blomstrende mangfold, anbefales det √• ta den flotte turen langs Gjende fra Gjendesheim til Memurubu. Her i s√łrskr√•ningen under Besseggen er det et lokalt varmt klima slik at det veksler mellom vakre skogsblomster og fjellplanter p√• bare omr√•der der sn√łrasene holder skogen borte.

Tilgjengelighet

Nasjonalparken ligger sentralt til i Norge og er lett tilgjengelig fra flere kanter. Riksvei 51 over Valdrsflya og eventuelt b√•t over Bygdin til Eidsbugarden, og b√•t fra Gjendesheim og Gjende til Memurubu og Gjendebu. Riksvei 53 fra Tyinkrysset til √Ördal med riksvei 252 til Tyinholmen og Eidsbugarden, og riksvei 55 fra Lom (tog fra Otta) og gjennom B√łverdalen over Sognfjellet til Luster. Foruten bil, er det en egen bussrute om sommeren fra Oslo til Gjendesheim.

Turmuligheter

Den norske turistforening har tallrike merkete stier gjennom hele nasjonalparken med unntak av noen omr√•der med strengere vern og vanskeligere tilgjengelighet. B√•de turistforeningen og private oppsittere har mange, b√•de betjente og ubetjente hytter, noe som gj√łr nasjonalparken lett tilgjengelig b√•de vinter og sommer.
https://snl.no/Jotunheimen_nasjonalpark