Fjellområde: Fjellområde Langsua

Langsua – Jotunheimens snille lillebror

Langsua er Jotunheimens snille lillebror med flatere, vennligere og mer √•pent terreng. Omr√•det er perfekt for deg som ikke har g√•tt s√• mye i fjellet f√łr, og for familier med barn som vil pr√łve fjellvandring.

Langsua nasjonalpark er en nasjonalpark som strekker seg over √ėystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, S√łr-Fron og Nord-Fron kommuner i Oppland fylke.

Parken ble opprettet 11. mars 2011 samtidig med f√łlgende tilst√łtende verneomr√•der: Haldorbu landskapsvernomr√•de, Storl√¶geret landskapsvernomr√•de, Dokkfaret landskapsvernomr√•de, Espedalen landskapsvernomr√•de, Kj√łla√•ne naturreservat, R√łssj√łen naturreservat, Skardberga naturreservat, Oppsj√łmyra naturreservat og Hersj√łmyrin naturreservat. Hynna naturreservat i Gausdal kommune, opprettet 12. oktober 1990, som ligger inntil nasjonalparken, ble samtidig utvidet.

Arealet er 537 km¬≤. H√łyeste punkt er Skaget (1686 moh.). Totalt fredningsareal er p√• cirka 1000 km¬≤.

Landskap

Nasjonalparken domineres av store skogomr√•der hvor snaue koller og nuter veksler med vann, mindre elver og st√łrre, langstrakte myr- og v√•tmarksomr√•der. Det hele danner en mosaikk av landskapselementer uten st√łrre naturinngrep.

Skogen er dominert av fjellbj√łrk og gran med glissen furuskog langs myrdragene og p√• de t√łrreste moreneryggene langs elvene. Skogen er stort sett ur√łrt med en st√łrre urskog av gran omkring Ormtjernkampen ved Dokkvatnet lengst √łst i nasjonalparken. Den og de n√¶rliggende fjellomr√•dene dannet den tidligere Ormtjernkampen nasjonalpark.

Berggrunnen

Noks√• sure sandsteiner dominerer berggrunnen i nesten hele omr√•det, og forklarer hvorfor floraen ikke er s√• artsrik som lenger vest hvor basiske bergarter er mer vanlige. Store deler av nasjonalparken er dekket av bunnmorener med spredte rasmarker under de st√łrste nutene og bratteste fjellpartiene.

Vannene er gjennomgående grunne og steinete og oppdemt av små morenerygger med lite fall og stilleflytende bekker og elver mellom dem.

Flora

Artsfattige lys√•pne bj√łrkeskoger er den mest vanlige vegetasjonstypen i nasjonalparken med lommer av frodig h√łgstaudeskog i bratte lier, s√¶rlig ned mot Dokkvatnet i √łst.

Den mest oppsiktsvekkende arten, som er helt spesiell for parken, er skjeggklokke (Campanula barbata) som her har sin eneste nordeuropeiske forekomst. Et par sjeldne starrarter som finnmarkstarr og huldrestarr er også påvist her.

Urskog ved Ormtjernkampen

P√• s√łr og √łstsiden av Ormtjernkampen er det en urskog av gran som er verdt et bes√łk. Her vil en f√• et inntrykk av hvordan skogene over hele √ėstlandet en gang s√• ut f√łr mennesket kom med √łks og sag. Her f√•r tr√¶rne st√• til de faller, og dette skaper et enest√•ende livsmilj√ł, s√¶rlig for moser og vednedbrytende sopp.

Den skyggefulle skogbunnen er frodig og artsrik med store forekomster av meterh√łye arter som kvitsoleie, ballblom, tyrhjelm og storklokke.

Dyre- og fugleliv

De store v√•tmarksomr√•dene med tilst√łtende vann er hekkeomr√•der for mange vadere og ender, blant disse sjeldne arter som dobbeltbekkasin og rovfuglen myrhauk.

Seter- og st√łlsliv

Nasjonalparken og landskapsomr√•dene har en av de h√łyeste tettheter av setre og st√łler i landet, og mange av dem opprettholdes aktivt med omfattende beiting i sommerhalv√•ret. Det er ogs√• sv√¶rt mange hytter like utenfor nasjonalparken, noe som gj√łr at den er mye brukt til turg√•ing, s√¶rlig vinterstid.

Turistforeningen har flere selvbetjeningshytter like utenfor grensene, noe som gj√łr parken lett tilgjengelig. Riksvei 51 med sideveier f√łrer inn mot vestsiden av parken, riksvei 255 p√• √łstsiden via sideveier f√łrer inn til grensen, fylkesveien fra Gausdal til Etnedal gir utgangspunkt fra s√łr.

https://snl.no/Langsua_nasjonalpark