Natur.Media ulv og tekst logo - Laget av Kenneth Hauen
Fjellområde: Store Skagastølstind – 2,452moh

Store Skagastølstind er det høgaste fjellet i Hurrungane i Vest-Jotunheimen.

Det har en høyde på 2 405 meter over havet.

Store Skagastølstind er det høyeste fjellet i Hurrungane i Vest-Jotunheimen. Fjellet ligg på grensa mellom Årdal og Luster kommunar i Vestland fylke. Med ei høgd på 2405 meter over havet er Store Skagastølstind Noregs tredje høyeste fjell.

Geologi

Berggrunnen i Storen består av gabbro slik som det meste av Jotunheimen. Fjella er blant de høyeste i Nord-Europa og tilhører Den skandinaviske fjellkjede.

Fjellklatring

Briten William Cecil Slingsby klatra opp på Storen 21. juli 1876. Dette markerte starten på norsk fjellsport.

Første vinterklatretur på toppen var påska 1923 ved Boye Schlytter og Fridthjof Lorentzen. Dei klatra ei rute i sydvestveggen gjennom Andrews Renne som er oppkalla etter den engelske fjellklatreren Arthur Westlake Andrews. Denne ruta vart seinere den mest nytta vinterruta. Sommeren 1927 klatra Boye Schlytter, Ola H. Furuseth og Asbjørn Gunneng den 350 meter høge Sydveggen. Ruta var i mange år regna som Norges vanskeligste klatrerute.

Sommaren 1976, 100 år etter Slingsbys førsteklatretur, klatra Hans Petter Fernander og Ulf Geir Hansen Vestveggen. Ruta har bratt og vanskeleg klatring, men har fast fjell og er ein av dei flottaste i Jotunheimen.

I dag er det omkring 20 ulike rutealternativ opp til toppunktet. Vanskegrada varierer, men alle alternativa krev klatrekompetanse og brei fjellerfaring. Storen er sammen med Stetinden og Romsdalshornet blant Norges mest krevende fjell å klatre opp på. Den vanlige startsstedet for en tur på Storen er Turtagrø Hotel som ligg 884 meter over havet. En klatretur til toppen tek normalt 10–20 timer. På fine sommerdager er det ofte kø på de mest populære rutene.

De ti første bestigningene (1876–1894)

  1. William Cecil Slingsby klatra alene opp Nordeggen – Slingsbys rute – 21. juli 1876.
  2. Harald Petersen klatra aleine opp Slingsbys rute 26. juli 1878.
  3. Johannes Thomassen Heftye med førarane Jens Klingenberg og Peder Melheim klatra Heftyes rute 14. juli 1880.
  4. Danske Alf Lehmann, C. F. Weis-Ernst og nordmannen I. N. Brun med førarane Peder Melheim og Nils Vetti klatra Heftyes rute 19. august 1882.
  5. Carl Hall med førarane Matias Soggemoen og Thorgeir Sulheim. Heftyes rute 5. august 1885.
  6. F. H. Fox og H. Fox med føraren Thorgeir Sulheim. Heftyes rute 1888.
  7. Hans Olsen Vigdal fra Luster klatra aleine opp ny rute til venstre for Heftyes rute: Vigdals sva, 1890.
  8. E. James Wooley og Benjamin Goodfellow med føreren Johannes Vigdal. Heftyes rute 29. juli 1891.
  9. J. Hoddinot med førarane Knut Forthun og Ole Øiene. Heftyes rute 27. juli 1894.
  10. Therese Bertheau (første kvinne på toppen), Joachim Holmboe Aarestrup, Andreas Saxegaard og Torstein Røine. Vigdals sva eller Tandbergs renne. 30. juli 1894.