Øvre Anárjohka nasjonalpark
316 km2 | Vernet i 2006 | Fjorder, breer og bratte fjell | Uten tilrettelegging
Langt mot nord, på Finnmarkskysten, ligger Seiland. Dette er en øy med store kontraster, fra steile fjellsider som stuper i havet til lune lommer med bjørkeskog og blomsterenger. På Seiland finner du Europas nordligste isbreer og et unikt kulturlandskap formet av utmarksslått. Selv om landskapet framstår som barsk villmark, har det bodd folk her siden steinalderen. Seiland har en rik sjøsamisk historie, og er sommerbeite for rein.
Nasjonalparken dekker litt over halve Seiland, og her finner du ingen åpne hytter eller merka stier. Terrenget er utfordrende, og det kreves turerfaring og god planlegging før du legger ut på tur. Til gjengjeld vil du få oppleve et helt spesielt sted og sitte igjen med minner for livet.
Opplevelser
Du kan komme til nord- og sørsiden av Seiland med offentlig båttransport. Fra startpunktene Altneset og Hønseby kan du gå fine dagsturer med utsikt over fjordene, og følge merka løyper inn mot nasjonalparken. Det er også mulig å leie båttransport til fjordene inne i parken. Selve nasjonalparken er ideell for erfarne turfolk som vil oppleve et unikt landskap uten tilrettelegging. De høyereliggende delene av Seiland vil ofte være dekket av snø fram til midten av juni.
Plante- og dyreliv
Mange arter av rovfugl, sjøfugl og vadefugl trives i det barske terrenget på Seiland. Foruten rein og sau finnes det ingen store pattedyr her, men du kan møte oter i fjæra og hare over hele øya. I fjellområdene vokser mange sjeldne fjellplanter. I lavlandet ble det tidligere drevet utmarksslått, og dette har resultert i særegne kulturlandskap med irrgrønne lier dominert av gras, stauder og urter.
Reindrift
Det drives aktiv reindrift i nasjonalparken, og tre siidaer har Seiland som vår-, sommer- og høstbeite for sin rein. Fra gammelt av svømte reinen over til øya om våren, men i dag fraktes den over sundet med pram eller trailer på ferga. Kalving skjer i mai-juni. Reinen har vært på Seiland siden siste istid, og er en viktig del av økosystemet i nasjonalparken.
Kilde: norgesnasjonalparker