Nasjonalpark: Skarvan og Roltdalen nasjonalpark

Skarvan og Roltdalen

441 km2 | Vernet i 2004 | Høyfjell og gammelskog | Gammel seterdal | Merkete løyper og turisthytter

Skarvan og Roltdalen er nasjonalparken der natur, kultur og historie møtes. Den består av både høgfjell, skog og store myrområder. I Roltdalen har vi gammel granskog og et stort antall setervoller. Setringen opphørte midt på 1900-tallet, mens beiting med bufe fortsatt er vanlig. Fjellområdet Skarvan ligger nord i parken, mens parkens høyeste fjell, Fongen, på 1441 moh. ligger i sørøst.

Nasjonalparken er i dag lite preget av tekniske inngrep, men det har vært stor aktivitet i tidligere tider. Du kan derfor se spor etter jernutvinning, gruvedrift og kvernsteinsbrudd. Samiske navn og kulturminner vitner om samisk bruk gjennom lang tid. Det drives aktiv samisk reindrift i områdene, og nasjonalparken er en del av et levende samisk kulturlandskap. Stråsjøen-Prestøyan naturreservat grenser til nasjonalparken og er et artsrikt våtmarksområde.

Opplevelser

Skogen, fjellet og vatnene gjør nasjonalparken til et vakkert turområde til fots eller med ski på beina. Det finnes flere turisthytter og godt merkete turstier. Mulighetene for jakt, fiske og bærplukking er gode. I hjertet av nasjonalparken ligger det overnattingstedet Schulzhytta med merkete stier ut til bygdene rundt. Du må regne en god dagsmarsj over fjell og myrer for å komme inn dit. Hytta er bemannet om sommeren og i påsken.

 

Plante- og dyreliv

Den største botaniske verdien ligger i den urskoglignende granskogen i Roltdalen. Her er det mektige trær med tilhørende rikt artsmangfold av moser, lav og sopp. Av typiske fuglearter i gammel skog kan du se toppmeis, svartmeis, tretåspett og storfugl. Enkelte setervoller er i ferd med å gro igjen mens andre fortsatt har åpne gressarealer med potensial for mange ulike planter og beitemarksopp. Rovfugler som jaktfalk og kongeørn forekommer, og ellers finnes det blant annet jerv, elg, hare og rype.

 

Gruvedrift og kvernstein

Setervollen Stormoen ved Schulzhytta var sentral på tiden med jernutvinning basert på myrmalm for ca. 1 800 år siden, og på 1700 og 1800-tallet var det fast bosetting her inne på grunn av gruvedrift. Fjellet ga også arbeid på grunnlag av utvinning av kvernsteiner, en virksomhet som pågikk i flere hundre år fram til starten av 1900-tallet. På Høgfjellet og ved Kvernfjellvatna i nasjonalparken ligger kvernsteinsbruddene på rekke og rad.

Kilde: norgesnasjonalparker